Barry Lee Byberg (1934-2019)

Popsangeren ble døpt Barry Emil Byberg. Presten mente kanskje Harry var mer passende, men foreldrene hadde navnet fra helten i en bok og sto på sitt. Emil ble lagt til som mellomnavn.

Byberg viste seg som et stort boksetalent i ungdommen, hvor han ble motivert av Palmer Stangeland. Barry Byberg fikk sølvmedaljen i lett mellomvekt etter å ha vunnet to kamper. Han skadet dessverre en hånd og måtte trekke seg fra finalen, men etter hvert fristet gitaren mer enn hanskene.

Etter et opphold på sjøen slo Barry seg ned i Göteborg som platearbeider. Gitaren ble derimot ikke lagt på hyllen, og stemmen utviklet seg. Artistdrømmen var langt fra død.

Barry la til Lee som et nytt mellomnavn for å appellere mer til det internasjonale markedet. Utgangspunktet for Bybergs sangkarriere ble lagt i Danmark. På 1960- og 1970-tallet ga han ut en rekke singelplater. Her gikk det på norsk, engelsk, svensk og dansk. Barrys varme stemme var som skapt for å synge om forholdet mellom mann og kvinne.

Barry prøvde seg også i USA. Alt han fremførte, fra nyere melodier til evergreens, var preget av kvalitet. Et av høydepunktene var tolkningen av Hammerstein/Frimls «Rose Marie». Andre slagere han satte sitt merke på, var «Vakre roser, triste tårer» og ikke minst en flott versjon av klassikeren «Granada». I løpet av 1980-tallet ga Barry Lee Byberg ut en kassett med coverlåter og en singelplate med de to selvlagde låtene «Maria» og «The Queen of Steel».

Etter et hektisk artistliv kunne Barry Lee Byberg hvile på sine laurbær med en akseptabel bankbok. Senere viet han tid til bibelstudier.

Barry Lee Byberg døde 9. mai 2019, 85 år gammel.