Smil over byen (Stavangerrevy 1944-45)

Høsten 1944 satte Gunnar Eide og Det Unge Teater opp revyen «Smil over byen». En gruppe tekstforfattere, med Laurits Torssen og Sossen Brommeland i spissen, hadde sittet oppe i de sene nattetimer for å gjøre det hele ferdig. Stå-på-humør måtte til. Andre bidragsytere var Knut Stahl Johannessen (Bob), Finn Ludt, Per Christensen og Lars Torleiv Øye. Einar Heden laget de imponerende kulissene. Orkesteret ble ledet av Harry Larsen. Inntektene gikk til blindesaken. Kapellmester på et annet tidspunkt var haugesunderen Lyder Juul.

Publikum var skikkelig begeistret for de nye visene og sketsjene, da de satte ord på at den mørke tiden snart var omme. Det var en svært optimistisk forestilling. Den besto av talentfulle stavangerskuespillere, sangere og dansere som Eide, Gustav Bügelmeyer, Sverre Hagerup Nilsen, Aslaug Øye, Asta Bügelmeyer og Olava Øverland. Det var også utenbys gjester i Tussik Amundsen, Ragnhild Rønning, Øistein Børke og den kjente forfatteren Anne-Cath. Vestly (da Schulerud). Vestly hadde selvskrevet materiale, og fryktet i starten at det var for preget av østlandshumor. Gunnar Eide og Tussik Amundsen fremførte en vakker duett fra operaen «Madama Butterfly».

Nazipressen hadde likt revyen svært godt, men sa at den gjerne kunne vært sterkere. Brommeland skrev da en vise som het «Ein mann fra gadå», fremført av Bügelmeyer, med et refreng som startet slik: «Brøl, Stavanger, de’ e’ det du ska’ ha. Då blir du hjerteglad, vekk med alt søl». Den hadde flere referanser til ting som okkupasjonsmakten ikke ville satt pris på om de hadde skjønt meningen.

På denne tiden var Gunnar Eide høyt aktet som entertainer og iscenesetter – en svært populær mann i Stavanger. Han fikk byttet til seg lakksko og livkjole mot billetter. Folk overnattet i Kirkegata for å kjøpe billetter. De kunne bruke byttemidler som klær, sigaretter, sjokolade og brennevin for å få tak i dem. Publikum kastet også blomster på scenen, akkompagnert av stor applaus.

Suksessrevyen ble tatt av plakaten da tyskerne oppdaget at motstandsgruppen Skjalg hadde sydd et våpenlager inn i sceneteppet. Skuespillerne ble ikke mistenkt. Flere av dem visste imidlertid om det, og de kom med spottende bemerkninger fra scenen som gikk rett over hodet på den tyske ledelsen i salen.

«Smil over byen» ble satt opp på nytt som en «fredsrevy» etter krigen, med nye sketsjer og sanger under navnet «Flagget til topps» på 17. mai 1945. Åpningen startet med skyttergrav og piggtråd, og ut av det kom jordkloden, og så Vågen. Scenen var bygget opp på en finurlig, tredimensjonal måte slik at den strakte seg mot publikum. Noen numre ble også satt opp utenfor Stavanger, som for eksempel i Egersund og Sauda.

«Smil over byen»-oppsetningene hadde mange populære viser, som den snobbete «Ole, Dole, Doff», «Er byen vår den samme som den en gang var?», «På kafeer i Stavanger», «Ska de vera ferdi», «Vi skal brenne krigssymboler», «Kom igjen» og «Nattfiolen». Folk så forestillingen om og om igjen, så den ble omskrevet totalt tre ganger i løpet av de tre månedene den ble satt opp for at innholdet skulle holde seg ferskt.

I 1948 ble det satt opp en revy i Haugesund med samme navn, hvor også Sossen Brommeland og andre stavangerfolk var involvert. I 2025 ble det satt opp en ungdomsrevy med navnet «Smil over byen» i Stavanger.